Books

Skatteutgifter i Norge

Alstadsæter, Annette / Eivind Bjørkås / Raysa Lizarraga / Hector Ulloa
Book Publications (2026)

Bonn/Zürich: German Institute of Development and Sustainability (IDOS) and Council on Economic Policies (CEP)

DOI: https://doi.org/10.23661/cr6.2026

Skatteutgifter er offentlig forbruk utenfor budsjettets utgiftsside: Skatteutgifter er tapte skatteinntekter som følge av at enkelte grupper, aktiviteter eller varer skattlegges mer lempelig enn det som følger av skatte-systemets ordinære regler. De kan oppstå gjennom fritak, fradrag, lavere satser eller andre særordninger. Hvor stor en skatteutgift er, og hva som regnes som en skatteutgift, avhenger derfor av hvilket referansesystem man sammenligner med. Dette er i praksis «skjulte» tildelinger over statsbudsjettet, siden skatteutgiftene ikke vedtas eller prioriteres på nytt hvert år på samme måte som ordinære budsjettutgifter.
Hvorfor denne rapporten: Skatteforsk har utarbeidet denne rapporten som del av et større internasjonalt samarbeid for å bidra til større åpenhet, mer kunnskap og en bredere diskusjon om norske skatteutgifter. Vi kartlegger omfanget og fordelingen av norske skatteutgifter, samt hvordan de rapporteres og evalueres.
Et betydelig omfang: Norske skatteutgifter utgjør nesten 350 milliarder kroner i 2026, tilsvarende om lag 15 prosent av samlede skatte- og avgiftsinntekter. Lav boligbeskatning, merverdiavgift og rabatt i formuesskatten står samlet for om lag to tredjedeler av skatteutgiftene.
Et norsk transparensparadoks: Norge har høy grad av åpenhet og demokratisk kontroll med offentlige midler. Statsbudsjettet legges hvert år fram i stor detalj, og både offentlige utgifter og skatteinntekter følges tett. Skatteutgiftene får derimot langt mindre oppmerksomhet.
De fleste skatteutgifter blir ikke evaluert: Vår systematiske gjennomgang av tilgjengelig informasjon viser at ordninger som har vært evaluert minst én gang de siste 15 årene, kun står for 23 prosent av brutto skatteutgifter i 2026. Det innebærer at 77 prosent (tilsvarende 267 milliarder kroner i 2026) kommer fra ordninger som ikke har vært evaluert i denne perioden. Selv dette gir nok et for positivt bilde: 14 ordninger ble evaluert gjennom én samlet gjennomgang av merverdiavgiftssystemet. Ser vi bort fra denne, er bare 9 prosent av ordningene evaluert.
Nye resultater om hvem som får skattefordelene: Vi bruker norske mikrodata til å analysere hvordan utvalgte skattefordeler fordeler seg langs formuesfordelingen. Vi tar utgangspunkt i bruttoformue, ettersom nettoformue også reflekterer forskjeller i gjeldsnivå. Analysene viser store forskjeller mellom ordningene. Skattefordelen fra reisefradraget er størst blant dem med lavest bruttoformue, mens skjermingsfradraget er beskjedent for de nederste 90 prosentene og øker kraftig blant de mest formuende. Analysen av rentefradraget (som ikke klassifiseres som en skatteutgift i det norske referansesystemet) viser et annet mønster. Det er derfor ikke nok å kjenne kostnaden ved en skatteutgift.
Skatteutgifter kan være gode virkemidler, men vi må vite om de virker: Uten klart definerte mål og evalueringer vet vi i mange tilfeller ikke om ordningene faktisk oppnår det de er ment å oppnå, hvem som får fordelene, eller om de samme ressursene kunne gitt større effekt på andre måter.
Konklusjon og anbefalinger: Norske skatteutgifter utgjør betydelige summer, men er ikke underlagt de samme årlige budsjettprioriteringene som ordinære utgifter over statsbudsjettet. Dette bør endres. Eksisterende skatteutgifter bør evalueres mer systematisk, med tydelige mål og analyser av kostnader, virkninger og fordelingskonsekvenser. Norges omfattende registerdata gir et særlig godt grunnlag for slike evalueringer. Nye skatteutgifter bør som hovedregel være tidsbegrensede («sunset clauses») og ha en klar plan for evaluering før de eventuelt videreføres. Samtidig bør rapporteringen om skatteutgifter styrkes og gjøres mer tilgjengelig.